Om Husebylåven

Husebylåven er et eldre låvebygg fra 1900‐tallet som er pusset opp til et moderne kulturhus og møtested med lokaler for utstillinger, musikk, dans og scenefremføringer, aktivitetskjøkken og møterom.

Historie

Arkeologiske utgravninger har avdekket 4000 år gamle spor etter mennesker på Huseby, og det har vært fast bosetning her i minst 2000 år. I flere århundrer frem til 1883 var Huseby prestegård, og deretter fattiggård mellom 1889 og 1924.   Hovedskipet til Husebylåven ble bygd i 1902 og er i dag en del av Skedsmo bygdemuseum på Huseby gård. Det ytre «skallet» på låven er bevart, mens innvendig er den blitt til en moderne kulturarena.

Ved å bevare den opprinnelige fasaden er en viktig del av kommunens historie, og tunets opprinnelige preg, ivaretatt. I tillegg har rommene fått navn med tilknytning til Huseby gård og Skedsmokorset. Innvendig er låvepreget fremtredende ved bruk av original tømmer og plank.  

Navneforklaringer - lokaler

Husebylåven er et moderne flerbrukshus som er drevet av Lillestrøm kommune. Samtlige navn på lokalene i låven har tilhørighet til Huseby gård og Skedsmokorset.

• Tråkka
  Foajeen har fått navnet Tråkka etter en sti/gangvei fra det gamle korset som gikk mellom meieriet, butikken og Marta kafeen.
  
  Meieriet ble opprettet i 1903. Det ble bygget i teglstein, mens tilhørende bestyrerbolig ble bygget i tre. De første årene ble melka håndskummet, separator fikk de først i 1917. Her ble det de første årene kjernet smør og ystet en del ost. Resten av melka ble solgt i Kristiania. Før meieriet kom til hadde bøndene selv kjørt melka til byen eller sendt den med tog fra Leirsund eller Lillestrøm stasjon. For å holde melka kjølig ble det brukt store isblokker fra vann i nærheten.
  
  Ved siden av meieriet kom det i 1914 en handelsbygning i tre. Denne ble først leid ut til Andreas Holm som drev kolonial der, men ble senere overtatt av Skedsmo Samvirkelag. Poståpneri kom først i 1949. Meieriet ble lagt ned i 1955.
  
  
  
• Silo'n
  Siloen på gården sto plassert der vi i dag har en fleksisal.
  Siloen har kapasitet på 120 sittende og 230 stående.
  
  Silo´n  ble bygget ca 1950 og ble brukt til å lage silofór av nyslått gras og maursyre. Dette ble gitt til kuene som holdt til i den noe eldre fjøsdelen i nordvestenden av låven.

  De første årene etter folkeopprøret i 2000 ble det holdt et par møter og konserter i låvens hjørnerom. Atmosfæren var flott, men lokalet var trekkfullt. Etter noen stappfulle konserter forbød brannvesenet bruk av låven til andre formål enn til oppbevaring. Skedsmo skolemusikk fikk bruke rommet til mottak av lopper i noen år før ombyggingen kom i gang. Nå som siloen er revet og hele underlåven er brannsikret ser vi fram til at hjørnerommet kan bli en fin formidlingsarena for muséet så vel som til mange andre formål.
  
  

• Marta Korset
  Marta Korset er oppkalt etter Marta som drev en kafé på korset som het Martakorset. Dette er Husebylåvens møteplass/kaféområde med kapasitet på 100 sittende og 200 stående.
  
  Kaféen til Marta Korset var et godt besøkt hvilested i Skedsmokorset for kjørekarer og andre fram til 1949. Kaféen holdt til i et privat hus like ved meieriet og samvirkelaget.
  
  Hvilestedet Marta Korset ble drevet av Marthe Isingrud, som til vanlig bare ble kalt Marta Korset. Kafeen var i hennes private stue. Hit kom folk av mange slag - varekjørere, driftekarer, plankekjørere, kremmere og omstreifere.
  
  Særlig kom mange bønder fra bygdene nord for Skedsmokorset. De kjørte pudrett fra en gård i nærheten av Lillestrøm stasjon hvor Kristiania Renholdsverk hadde store sementkummer med «1ste klasses gjødsel». Pudretten kom fra utedoer i byen. På vinterstid var det godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestuen til Marta. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. Fastfrossen møkk på støvlene fulgte med inn og når den tinte, kunne det bli en sterk atmosfære der inne, sa folk.
  
  
  
• Ruud'n
  Møterommet er oppkalt etter Hans N Ruud som hadde motorsykkelverksted på korset. Møterom til ca. 16 personer.
  
  Hvordan vet vi at Ruud hadde verksted her? For noen år siden ble det oppdaget litt oljesøl på gulvet, noe som tydet på at det var her Hans N. Ruud hadde verkstedet sitt like etter at andre verdenskrig var slutt.

  Hans N. Ruud måtte under andre verdenskrig gi opp verkstedet han hadde i Oslo og flyttet hjem til faren som da var gårdsbestyrer på Huseby. Han hadde stor interesse for motorsport, men helseproblem førte til at han nokså tidlig måtte gi seg med å kjøre løp selv. Ruud´n hadde et usedvanlig talent for både å kjøre og skru på motorsykler. Da han etter krigen fikk overta en tyskerbrakke i Prestegårdshagen ble han fort et samlingssted for unge gutter med motorinteresse. Han var en oppfinnsom og tålmodig læremester. En av «elevene» hans, Tore Lundby, ble Norgesmester i motorcross flere ganger på 1960-tallet, og deltok på det norske landslaget ved flere anledninger.
  
  

• Ingeborgs kjøkken
  Kjøkkenet har fått navn etter Ingeborg som var kokk på fattiggården. Kjøkkenet er godt utstyrt og kan brukes til både enkel kafédrift og kursing.
  
  Ingeborg var kokke på Fattiggården rundt 1910. Arbeidet hennes bestod i å sørge for mat til mellom 30 og 50 barn og voksne hver dag.

  Ingeborg Knudsen jobbet som kokke på Fattiggården i tre år rundt 1910. Faren hadde oppfordret henne til å skrive ned minner om hva arbeidet gikk ut på. Det var fem faste spisetider hver dag, disse ble styrt av hestenes behov for mat og hvile. Første måltid var kl 6 om sommeren, en time senere på vinteren. På kvelden hadde de siste måltid kl 8 på sommeren og en time tidligere på vinteren. Å bruke daglyset var viktig, parafin og talglys måtte en ikke sløse med.

  Til frokost og eftasverd (ettermiddagsmat) var det kaffe eller melk pluss brød med prim, sirup eller smult. Smør fikk de bare på søndager. Hver torsdag ble det bakt 100 brød, men ofte måtte de kjøpe til litt. Noen timer etter de to brødmåltidene var det byggmelsgrøt kokt på vann med melk til.

  Middag ble spist midt på dagen, kl 12. Da var det ofte suppe laget i en svær bryggepanne. For å rekke til tre dager gikk det med to bøtter salt kjøtt og flesk. I suppa var det dessuten erter og byggryn, av og til også litt kål eller kålrabi (kålrot). Andre ganger bestod middagen av sild eller annen fisk og poteter sammen med byggmelsvelling. Flatbrød sto på bordet til alle måltider.

Slik finner du Husebylåven

Husebylåven er en del av Skedsmo bygdetun med innkjøring fra Trondheimsveien.

Parkering

I all hovedsak skal den offentlige parkeringsplassen på Husebyjordet vis a vis Skedsmotun benyttes. Her er det gratis etter kl. 15:00 på hverdager og lørdag/søndag. Husk å trekke parkeringslapp. Man kan også stå 2 timer gratis ved Skedsmo Senter, som ligger 350 meters gange fra Husebylåven.

Kontaktinformasjon

• Besøks og leveringsadresse: Husebyveien 28, 2020 Skedsmokorset
• E-postadresse: husebylaaven@lillestrom.kommune.no
• Telefon, kommunens sentralbord mellom klokken 08.00 og 15.00: 63 93 80 00
• Fakturaadresse: Lillestrøm kommune, Postboks 313, 2001 Lillestrøm
• Lillestrøm org. nr. 820 710 592
• Deres referanse: 57100201